De aller fleste flåttbitt etterlater bare et lite rødt merke og er helt ufarlige. Derfor er det ingen grunn til å la være å nyte naturen vår p.g.a. frykt for flåttbitt. Derimot er det smart å ha litt kunnskap om flått slik at du kan gjøre noen små smarte grep for å redusere muligheten for å bli bitt, samt vite hva du skal gjøre dersom uhellet er ute. Flått finnes først og fremst i kystnære strøk. Det er registrert flått opptil 600 moh her i Norge, men ikke på høyfjellet.

• 

• 

Mange navn:

Skogflåtten (Ixodes ricinus) har mange ulike navn i Norge. Skaubjønn, skaumann, skogbjørn, tege, hantikk, blodmidd, kinnflått, påte, sugar m.m. er alle navn som brukes, men som oftest kalles den bare flått eller skogflått. Den suger blod av fugl og pattedyr, inkludert mennesker, og har i den forbindelse potensial til å overføre en del sykdommer.

Utbredelse:

Hos oss er det spesielt i kystområdene fra svenskegrensen i Østfold og nordover til Brønnøysund i Nordland at vi finner høye tettheter av skogflått. Den kan også finnes sporadisk lengre nordover i Nord-Norge. I Oslofjordområdet er skogflåtten vanlig på begge sider av fjorden, og kan finnes selv på indre deler av Østlandet. Aller vanligst er den på Sørlandet. På Vestlandet og i Trøndelag følger den kyststripen og går inn langs fjordene.

Etter at de voksne hunnene har sugd blod av et vertsdyr ramler de av, og de graver seg ned i strølaget på bakken. Her legger hun vanligvis mellom 2000 og 3000 egg.

Skogflåtten er sårbar for tørke. Størst forekomst vil det være på fuktige steder med gress, små busker, kratt og i åpen skog med god bestand av hjortedyr. På steder der hjortedyrene ligger og hviler kan antallet flått være meget høyt. I Norge er skogflåtten i aktivitet når det er varmegrader i lufta, telefritt i bakken og snøen har smeltet.

Smittespreder:

Skogflåtten er regnet som den verste smittesprederen blant blodsugerne i de nordlige delene av
Europa. Den viktigste sykdommen som overføres til mennesker med skogflått i Norge er Lyme
borreliose. Skogflåttencefalitt er en infeksjon i sentralnervesystemet forårsaket av et virus (TBE-virus) som smitter gjennom flåttbitt. Andre sykdommer er anaplasmose,  tularemi (harepest) og babesiose.

Hvordan begrense muligheten for flåttbitt?

• Du bør bruke lange bukser og dekke deg til ved anklene når du ferdes på områder med mye flått. Lange gamasjer er smart å bruke i flåttutsatte områder.
• Du kan også redusere risikoen for flåttbitt ved å smøre myggmidler som inneholder DEET eller Icaridin på klærne dine.
• Hvis du bruker lyse klær, er det lettere å oppdage eventuelle flått. 
• I områder med mye flått, er det lurt å bruke stier i stedet for å gå i høyt gress, lyng og kratt.
• Kontroller deg selv og klærne dine for flått etter at du har vært på utsatte flått steder.

Slik fjerner du flått:

• Bruk fingrene, en pinsett eller en flåttfjerner som du kjøper på apoteket. Ta tak i flåttnymfen helt nede ved huden og dra den rett ut. Voksne flått kan med fordel vris litt samtidig som de trekkes ut. Det har liten betydning om deler av flåttens biteredskaper blir sittende igjen i huden.
• Du kan gjerne legge på litt desinfiserende sårsalve på bittstedet.
• Kontakt lege dersom du får et rødt utslett som brer seg rundt flåttbittet i løpet av tre dager til fire uker etter flåttbittet.
• Kontakt også lege ved feber, hovne lymfekjertler eller generell sykdomsfølelse. Disse symptomene kan komme og gå i perioder.

Fjern flåtten så raskt som mulig.

Hvis den fjernes før 24 timer antar man at bakterien har hatt liten sjanse for å bli overført.

2 % av alle flåttbitt har smitte.

Det er funnet smitte i alt fra 1-2 prosent til over 60 prosent av flått i ulike studier. I gjennomsnitt oppstår sykdom kun etter ca 2 prosent av alle flåttbitt, det vil si at 98 av 100 flåttbitt ikke fører til sykdom.

Kilder: FHI og Flåttsenteret.

Tips: FHI og Flåttsenteret har svært gode nettsider om flått.