Dette bør du vite om hoggorm

Finnes i hele Sør-Norge og opp til Rana

Hoggormen er utbredt i hele Nord Europa og i Norge så finner man den stort sett over hele landet bortsett fra i våre nordligste fylker. Den er nordligste funnet er fra Rana i Nordland. Hoggorm er svært sjelden å se over 1000 moh, men observasjoner er gjort opp til 1300 moh.

Hoggormen forekommer på lyngheier, myrer, i åpne skoger og enger, men aller helst i solvarme lier og bakker, der den ofte treffes sammenrullet i solskinnet. I kulturlandskapet foretrekker den brakklagte enger, helst i nærheten av steingjerder, bringebærkratt eller annet skjul.

Flere forskjellige farger og 60-70 cm lang

Hoggormen finnes i ulike fargekombinasjoner. Hunnene har ofte en lys brunaktig bunnfarge med mørkere brunt mønster, mens hannenes bunnfarge er mer grå med et svart mønster. Vanlig lengde er 60-70 cm, men enkelt individer kan bli inntil 90 cm lange. En hoggorm kan leve i inntil 25 år, men snittalder regnes som 12 år.

Hoggormen har to gifttenner forrest i overkjeven. Selve giften lages i spyttkjertler i nakken. Derfra føres den fram til tannspissene gjennom en kanal i overkjeven og tynne rør i tennene.

Hoggormene er vekselvarme dyr, det vil si at de varmes opp av omgivelsene (lufttemperaturen og solstrålingen) omkring seg. Når det er kaldt i været vil de være trege i bevegelsene. Da kan man ofte finne dem på steiner eller stubber som er eksponert for solskinn, der de forsøker å få opp kroppstemperaturen. Hvis man opplever å se en hoggorm, ser man den ofte på veien. Det er fordi de tiltrekkes av den varme asfalten som de bruker til å varme seg på.

Den er ikke aggressiv, sannsynligheten for å bli bitt er forsvinnende liten

Hoggormen er ikke aggressiv, og når den værer mennesker satser den ofte på at kamuflasjefargene skjuler den før den prøver å flykte. Sannsynligheten for å bli bitt er forsvinnende liten. Man kan komme så tett innpå som et par meter før den stikker av. Dersom hoggormen ikke har noen mulighet til å komme seg unna, vil den normalt først krølle seg sammen og hvese, som en siste advarsel. Det er bare hvis den blir overrasket eller provosert og er uten mulighet til å flykte at den vil bite.  Ca. 30 % av alle bitt er “tørre” dvs uten gift. Den kan nemlig selv bestemme om den skal sprøyte inn gift eller ikke når den biter, og det er ikke alltid den vil sløse med giften.

Kontakt lege dersom du blir bitt

Det er viktig at personer som er bitt av huggorm holder seg mest mulig i ro. Man skal ikke klemme, skjære og suge på bittstedet. Barn som er bitt bør bæres. Alle som blir bitt av huggorm bør kontakte lege eller Giftinformasjonen (tlf: 22 59 13 00) for informasjon. Ved alvorlige symptomer bør man ringe nødnummeret (113).

I dvale når temperaturen er under null

Ettersom hoggormen er et vekselvarmt dyr tåler den ikke temperaturer under frysepunktet og går derfor i dvale på nordlige breddegrader.

Føden består i hovedsak av smågnagere, men froskfirfisle og stålorm er også hyppig på menyen til hoggormen.

Hoggormen er fredet

Hoggormen er fredet og det er forbudt å avlive en hoggorm.

Kilde: FHI og Wikipedia.